Foto: Hugo. Variabel veistandard!
Vi var seks stykka som dro fra Karasjok til Beaivvasgjeddi ei strekning på ca fem mil. To sykla, en kjørte firhjuling og tre kjørte Volvojeep. De første to milan var det fin vei, men de neste tre er æ usekker på om vi kan kalle vei. Undertegna satt på i jeepen, og hadde æ hatt gebiss, så burde det ha vore limt fast i kjeften før vi starta og tarman vora surra fast for ikkje å få tarmsløng vel, vel en smule overdrivelse er det nok, men du kan sjøl tenke deg korleis det var når vi brukte tre tima på like mange mil!
Foto: Martin Arne. Hytta med kjøretøyan.
Vi kom alle fram i godt behold utpå natta til en nydelig plass på bredden ved Karasjoka. Det har vore et småbruk der som blei fraflytta på midten av femtitallet der bodde familien og hadde sitt virke og inntekt når de skulle til bygda, så trengte de en dag til, en ny dag til å gjøre det man skulle og en tredje dag på tilbaketuren det var andre tide det!
Foto: Martin Arne. Stor uteplass kor vi grilla.
Men vi var kommen for å feske laks, og vi feska og feska, men det var ikkje nokka å få. Grunnen var nok at det var vårflom i Karasjoka i slutten av juli det var rett og slett for mykje vatn.
Foto: Hugo. Typisk fluefeskar
Foto: Martin Arne. Natt ved Karasjoka
Men for å redde feskemiddagen, bestemte vi oss for å gå i enogenhalv time til en lite vann. Der vaka det fesk og vi fro tjue stykka fleire var på minst et kilo middagen var redda og vi steikte fesk klokka to om natta med rødvin og øl attåt kan man ha det bedre!
Foto: Martin Arne. Asle drar fin ørret mens Sturla står klar med håven.
Foto: Martin Arne. Fisken er berga - Pål Arne, Sturla og Asle
Foto: Martin Arne. Sturla med feite ørreta.
Foto: Martin Arne. Fangsten
Sjøl om ingen fekk laks, så hadde vi en fantastisk tur med mykje godt ver, god mat, godt kameratskap og mange gode historie alt dette ligg som et hyggelig minne fra sommarn 2008.
Gutta ved Karasjoka: Hugo, Jarle, Asle, Sturla, Pål Arne og Martin Arne